Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

tvi

interjeksjon

Opphav

norrønt tví, egentlig spyttelyd

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke avsky
    Eksempel
    • tvi vøre deg!
  2. brukt til å uttrykke lykkønskning
    Eksempel
    • tvi tvi (med eksamen)!

twinsett

substantiv intetkjønn

Opphav

engelsk ‘dobbelt’, samme opprinnelse som tvi-; twin-

Betydning og bruk

tvisyn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt tvísýni ‘tvil, usikkerhet’; av tvi-

Betydning og bruk

anlegg for å se en sak fra to eller flere sider, nyansert oppfatning

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet, uvisshet, rådvillhet
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • være i tvil om noe;
  • være hevet over tvil;
  • dra noe i tvil;
  • nære tvil om noe;
  • reise tvil om noe;
  • ha sine tvil;
  • tvilen skal komme tiltalte til gode;
  • gå med på noe under tvil;
  • feie all tvil til sideoverbevise alle;
  • uten tvilabsolutt sikkert

tvibrent 2

interjeksjon

Opphav

av tvi fordi en spyttet og sa tvi når en fant noen under gjemsellek

Betydning og bruk

brukt for å gjøre kjent hvem som er funnet under gjemsellek:
Eksempel
  • tvibrent Per!

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • trådene har tvinnet segfloket seg

Faste uttrykk

  • tvinne tommelfingrer
    uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd

tussmørke

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør engelsk twilight og, tysk Zwielicht ‘halvmørke, skumring’, av tuss eller beslektet med tve- og tvi-; tuss-

Betydning og bruk

særlig om skumring: dunkel belysning, halvmørke

blå-

i sammensetning

Opphav

trolig av førsteleddet i blåknute

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i adjektiv og adverb: i høy grad;
    svært;
    i ord som blånøye
  2. brukt forsterkende i verb: ni-, tvi- (2);
    i ord som blåholde og blånekte