Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

troende 1

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • stå til troende
    være troverdig, som en kan feste lit til

troende 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. særlig: religiøst overbevist, omvendt;
    som tror
    Eksempel
    • han er troende (muslim, jøde);
    • være troende kommunist
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • de troende samles til bønn

troende 3, truende 1

adjektiv

Betydning og bruk

om person i forbindelsen

Faste uttrykk

  • være troende til noe
    være i stand til

tro 4, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (2 og tro (3

Betydning og bruk

  1. være nesten sikker på, anta, mene, forestille seg
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg
  2. ha tiltro til, stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord, på hennes ærlige ansikt
    • refleksivt:
  3. føle seg sikker på, være overbevist om (at noe fins)
    Eksempel
    • tro på Gud, på det evige liv;
    • tro på julenissen
    • i absolutt bruk:
      • den som tror (dvs. på Gud), skal ha evig liv
  4. i infinitiv for å uttrykke tvil (forkorting av mon t- eller skal t-):
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

Faste uttrykk

  • tro seg til
    ha nok selvtillit for å ta på seg en oppgave

kafir

substantiv hankjønn

Opphav

arabisk

Betydning og bruk

i islam: vantro (2, 2), ikke-troende

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

nådegave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: gave som Gud av nåde (1, 1) har gitt troende, særlig om åndelig evne
  2. Eksempel
    • frekkhetens nådegave

kirkesamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ikke-

i sammensetning

Betydning og bruk

førsteledd i ord som uttrykker det motsatte av det etterleddet nevner, eller at det etterleddet nevner, mangler;

ikke-troende

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har noen religiøs tro;
som ikke er troende (2, 1)
Eksempel
  • ikke-troende nordmenn
  • brukt som substantiv
    • troende og ikke-troende strømmer til kirken i jula