Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 103 oppslagsord

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe, ofte med rund eller spiss form
    Eksempel
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen lå i hvite topper;
    • de festet en stor stjerne i toppen av treet;
    • på toppen av sandslottet satte de et sneglehus
  2. samling av hår eller fjær på hode til menneske eller dyr
    Eksempel
    • håret var satt opp i en topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
  4. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • hun er kvikk i toppen
  5. øverste sjikt i en rangering, et hierarki eller lignende
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. høyeste grad av noe;
    Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august;
    • spilleren gav seg da hun var på toppen;
    • toppen er nådd, fra nå går alt nedover;
    • dette er toppen av hva man skal finne seg i
  7. brukt som adverb i bestemt form entall: maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
    • de er kledd i blått fra topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikke omtåket;
      edru
    2. med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • ligge på topp
    være blant de beste
    • boka har ligget på topp på salgslistene i flere uker;
    • Norge ligger selvsagt på topp på rangeringen
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • til topps
    helt til toppen av noe;
    helt opp
    • heise flagget til topps;
    • vi gikk helt til topps før vi tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likeste av noe;
    det beste, det som kommer til slutt
    • konserten var toppen av kransekaka;
    • toppen på kransekaka var da dronningen kom på besøk
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

topp 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som topp (1

Betydning og bruk

av beste sort;
Eksempel
  • boblejakke i topp kvalitet;
  • yte topp service;
  • topp innsats;
  • hvordan var ferien? Topp!

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ha den høyeste eller beste rangeringen
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Brann tabellen;
    • desember topper listen når det er flest branner i landet;
    • han toppet listen over de rikeste i landet
  2. overgå, slå (2, 3);
    være bedre enn
    Eksempel
    • denne bragden kan vi vanskelig toppe
  3. lage en topp på;
    plassere øverst
    Eksempel
    • topp kaken med friske bær;
    • salaten var toppet med valnøtter
  4. lage eller utvikle topp eller aks
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • knip av de øverste skuddene slik at planten topper seg bedre
  5. fjerne eller hogge toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe formen
    arbeide for å få den beste fysiske formen;
    få en formtopp
  • toppe laget
    sette inn de beste
  • toppe seg
    1. stikke opp;
      lage topp
      • skyene topper seg;
      • snøen toppet seg utenfor vinduet
    2. nå et høydepunkt;
      kulminere
      • dramaet toppet seg i et mord;
      • handelen topper seg i desember;
      • kaoset toppet seg da statsministeren skrev ut nyvalg

vassgro

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gro; samme opprinnelse som groe

Betydning og bruk

sumpplante med avlange blader og små, hvite blomster i en høy topp;
Alisma plantago-aquatica

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • den tiltalte bryter tausheten;
    • telefonsamtalen ble brutt;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • vennen brøt til slutt løftet;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    1. knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    2. avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    1. komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    2. slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    1. se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    2. slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    2. løse opp
      • bryte ned fett
    3. svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    1. åpne med makt
      • bryte opp en dør
    2. dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    1. gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    2. uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    3. bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    1. gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    2. bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    3. komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet

super

adjektiv

Opphav

jamfør super-

Betydning og bruk

Eksempel
  • de har et supert hus;
  • et supert opplegg;
  • flere supre modeller

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    1. utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    2. utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    3. feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket

stivpyntet, stivpynta

adjektiv

Betydning og bruk

svært staselig kledd;
pyntet fra topp til tå
Eksempel
  • alle var stivpyntede på ballet

stoppesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndredskap med rund topp som kan brukes som underlag når en skal stoppe (1, 3) hull