Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tentakel

substantiv hankjønn

Opphav

nylatin; av latin tentare ‘føle’

Betydning og bruk

føler (1) eller fangarm hos blekkspruter, maneter og andre sjødyr

fangarm

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med fange (3

Betydning og bruk

vedheng omkring munnpartiet hos mange virvelløse dyr til å gripe og fastholde et bytte med;
jamfør tentakel