Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 169 oppslagsord

styrke 2

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’; beslektet med sterk

Betydning og bruk

gjøre sterkere
Eksempel
  • styrke helsa med mosjon;
  • samarbeidet må styrkes;
  • styrke landets forsvar;
  • bli styrket i sin tro;
  • styrke sin stilling

Faste uttrykk

  • styrke seg på
    kvikke seg opp på (noe)
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

frisk bris

Betydning og bruk

middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund;
Se: bris, frisk
Artikkelside

bris

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

svak til middels sterk vind med styrke fra 3,4 til 10,7 meter per sekund
Eksempel
  • bladene beveger seg i brisen

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
  • laber bris
    moderat vind med styrke fra 5,5 til 7,9 meter per sekund
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
Artikkelside

oppmarsjområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der en militær styrke gjør seg klar til strid
Artikkelside

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘sang’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: lære om lyders og stavelsers lengde, styrke, hørlighet, tonehøyde og lignende
  2. lære om (antikk) verskunst, bygd på stavelseslengden
Artikkelside

rasehygiene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrke visse arveegenskaper i en befolkning, blant annet ved å prøve å kontrollere hvem som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;
Artikkelside

overmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt yfirmaðr

Betydning og bruk

person som er bedre enn eller overlegen en annen i rikdom, mynde, styrke, evne eller lignende
Eksempel
  • møte sin overmann
Artikkelside

overmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være overlegen i styrke eller antall;
Eksempel
  • ha overmakten;
  • kjempe mot overmakten
Artikkelside

overnaturlig

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin supernaturalis

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet av naturlovene
    Eksempel
    • overnaturlige vesener
  2. som overstiger det normale eller naturlige i styrke, størrelse eller lignende
    Eksempel
    • ha overnaturlige krefter;
    • en statue i overnaturlig størrelse
Artikkelside
Side 1 av 17