Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sturte

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som styrte

Betydning og bruk

falle om, dø brått
Eksempel
  • kuene sturtet på båsen;
  • gå til en sturter

sture

verb

Opphav

norrønt stúra

Betydning og bruk

være trist, sørgmodig, vantrives
Eksempel
  • gå hjemme og sture;
  • blomstene sturet i det kalde været

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som sturte

Betydning og bruk

  1. rase, strømme, falle (ned)
    Eksempel
    • elva styrtet utfor stupet;
    • skiløperne styrtet utfor en skrent;
    • passasjerfly styrtet;
    • styrte ned;
    • tårnet styrtet sammen
  2. støte, kaste ned
    Eksempel
    • styrte noen i avgrunnen
  3. Eksempel
    • styrte på dør

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om