Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stupe

verb

Opphav

norrønt stúpa ‘stå i været’

Betydning og bruk

  1. kaste, styrte (seg)
    Eksempel
    • kaste klærne og stupe (seg) i sjøen;
    • stupe fra timeteren;
    • stupe kråke;
    • hauken stuper (seg) rett ned på byttet;
    • jagerflyene stupte ned fra 5000 meters høyde
  2. falle framover
    Eksempel
    • stupe så lang en er
    • falle om, segne
      • drive på til en stuper
  3. falle, synke bratt
    Eksempel
    • fjellet stupte rett i sjøen

Faste uttrykk

  • stupe uti
    også: handle uten å tenke seg om

kull 3

substantiv ubøyelig

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt kollr ‘hode, isse’; jamfør koll (1

Faste uttrykk

  • om kull
    • fra oppreist til liggende;
      på hodet, over ende;
      jamfør i koll
      • hun snublet og stupte om kull
    • i en helt ny retning;
      i oppløsning;
      jamfør kullkaste
      • planene våre ble kastet om kull

om kull

Betydning og bruk

Se: kull
  1. fra oppreist til liggende;
    på hodet, over ende;
    jamfør i koll
    Eksempel
    • hun snublet og stupte om kull
  2. i en helt ny retning;
    i oppløsning;
    jamfør kullkaste
    Eksempel
    • planene våre ble kastet om kull