Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

holde leven;
bråke (2, 1), støye
Eksempel
- ungene ståket utenfor
ha det travelt;
streve (1)
Eksempel
- ha mye å ståke med

ståk

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

bråk (2, 1), larm
Eksempel
- ståk og larm;
- komme seg bort fra ståk og bråk
kav (2, oppstyr
Eksempel
- ståk og styr

sjaue

verb

Betydning og bruk

arbeide hardt;
kave (med å flytte på noe)
Eksempel
- de sjauet på brygga
bråke, larme, ståke

bråke 2

verb

Opphav

beslektet med brake (

Betydning og bruk

lage bråk (2, 1);
ståke (1)
Eksempel
- hold opp å bråke sånn!
- motorsykler bråker
lage bråk (2, 2)
Eksempel
- det er ingenting å bråke for

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Betydning og bruk

larme, ståke
mase (2, 2)
Eksempel
- gnåle og gny om noe

ase

verb

Opphav

trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’

Betydning og bruk

ståke, støye
slite
Eksempel
- ase og mase;
- ase og kjase;
- ase seg ut
gjære (2, 3)

tumle

verb

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

rave (2, falle (2
Eksempel
- tumle over ende på isen
boltre (seg);
ståke
Eksempel
- barna kan tumle seg fritt her
anstrenge seg
Eksempel
- tumle med et problem

horse 2

verb

Betydning og bruk

forstyrre (1);
ståke (1), leke vilt
om hingst: springe omkring med hoppene