Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

holde leven;
bråke (2, 1), støye
Eksempel
- ungene ståket utenfor
ha det travelt;
streve (1)
Eksempel
- ha mye å ståke med

Fant du ordet du lette etter?