Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

skepsis

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘betraktning, ettertanke’

Betydning og bruk

tvilende, forbeholden innstilling;
Eksempel
  • se på noe med skepsis
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og nærende kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

å 4

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Betydning og bruk

  1. brukt i tilrop eller utrop, som uttrykk for undring, overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • å, din skøyer!
    • å, herregud!
    • å, så stor du er blitt!
    • å du, å du, så flott det har blitt!
  2. brukt i uttrykk for ønske eller oppfordring
    Eksempel
    • å, var det bare så vel!
    • å, vær så snill!
    • å, gi meg boka!
  3. brukt i uttrykk for følelser som glede, sorg, redsel og lignende
    Eksempel
    • å, så fantastisk!
    • å, for en ulykke!
    • å nei, at det skulle gå slik!
  4. brukt i svar på tiltale for å uttrykke skepsis, tvil, undring
    Eksempel
    • å, jaså?
    • jeg skal flytte. – Å?
    • å, det tror jeg det jeg vil om!
  5. brukt til å uttrykke overraskelse, undring, ettertanke eller lettelse
    Eksempel
    • å!
    • å, er det slik å forstå;
    • å, ikke noe annet
  6. brukt i bekreftende uttrykk
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel. Å ja;
    • å nei, det kan du være trygg på;
    • vil du bli med? – Å ja!
  7. brukt i uttrykk for motvilje eller avvisning
    Eksempel
    • å, langt ifra!
    • å, for noe tull!
  8. brukt forsterkende i svar på spørsmål
    Eksempel
    • vil du være med? – Å ja!
Artikkelside

mistenksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være mistenksom;
Eksempel
  • nykommere ble møtt med mistenksomhet
Artikkelside

jaha

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt til bekreftelse og samtykke;
    ja vel, ja visst
    Eksempel
    • jaha, så det er hun som kommer innom
  2. brukt for å uttrykke skepsis eller undring;
    Eksempel
    • jaha, så dette vil du jeg skal tro på
Artikkelside

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke kremting (ved diskresjon, blyghet, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og lignende)
Eksempel
  • hm, godt spørsmål!
Artikkelside

uutryddelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg fjerne eller utrydde
Eksempel
  • en uutryddelig skepsis;
  • uutryddelige fordommer
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside