Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rune 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rún ‘hemmelighet, rune’

Betydning og bruk

  1. bokstavtegn i germanernes eldste alfabet
  2. trolldomstegn, magisk tegn
    Eksempel
    • riste runer
Artikkelside

rune 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som rune (1; finsk runo ‘dikt’, fra urnordisk

Betydning og bruk

finsk folkesang, vekselsang
Artikkelside