Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

påle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Betydning og bruk

stolpe, staur, stokk (som er drevet ned i grunnen);
Eksempel
  • tilbygget står på påler i sjøen

Faste uttrykk

  • stå som en påle
    stå støtt;
    være pålitelig og sikker
    • han står som en påle i arbeiderbevegelsen

dykdalb, duc d'albe

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘hertugen av Alba’

Betydning og bruk

fortøyningspunkt av påler festet til sjøbunnen der båter kan fortøyes
Eksempel
  • ferjeselskapet skal bygge en ny, stor dykdalb i havna

rur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrúðr

Betydning og bruk

  1. skorpe på sår
  2. krepsdyr i ordenen Sessila, som har hvite kalkplater rundt kroppen og sitter fast på berg, påler, båter eller lignende

pålebrygge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brygge som hviler på påler;
til forskjell fra flytebrygge