Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

låte

verb

Opphav

norrønt láta; samme opprinnelse som la ( og late (

Betydning og bruk

gi en lyd eller tone fra seg;
lyde (1, 1);
klinge (2, 1), tone (2, 1)
Eksempel
- hva er det som låter så stygt?
- få fløyta til å låte
høres (2), virke (2, 5)
Eksempel
- dette låter ikke bra;
- det låt merkelig

låt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Betydning og bruk

lyd (1, 1), tone (1, 1)
Eksempel
- det er fin låt i fela
- - dyrelåt
  - fløytelåt
(lite) musikkstykke, melodi;
slått (2
Eksempel
- spille en låt;
- skrive nye låter
- - hitlåt
  - poplåt

klakke

verb

Opphav

beslektet med norrønt klaka ‘låte’

Betydning og bruk

banke (2, 1);
smelle (3
Eksempel
- klakke og slå med en hammer
gå slik at skoene klaprer mot bakken
Eksempel
- de høye hælene klakker når hun går
om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklene

høres

verb

Betydning og bruk

lyde slik at en oppfatter det
Eksempel
- bankingen hørtes gjennom veggen;
- det høres på dialekten
gi inntrykk av;
låte (2), virke (2, 5), framstå
Eksempel
- det høres enkelt ut;
- vi hørtes sikkert helt latterlige ut

gale

verb

Opphav

norrønt gala

Betydning og bruk

om hane eller gjøk: lage en høy, langtrukken og modulert lyd
Eksempel
- gjøken galer
låte (1), gnelle, skråle
Eksempel
- hva er det du galer etter?