Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

ydmyke, fornærme, såre (1, 2)
Eksempel
- krenke noen;
- føle seg krenket
- brukt som adjektiv
  krenkende ytringer;
  krenkende oppførsel
ikke respektere;
bryte (8)
Eksempel
- krenke menneskerettighetene;
- krenke landets grenser;
- bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

integritetskrenkende

adjektiv

Betydning og bruk

som krenker en persons integritet (2)

Eksempel

nedsettende og integritetskrenkende beskyldninger

ydmyke seg

Betydning og bruk

overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet;

ærekrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;

ærekrenkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;

ydmyke

verb

Opphav

av dansk ydmyge; jamfør norrønt auðmýkja

Betydning og bruk

få noen til å føle seg underlegen;

krenke, vanære (

Eksempel

ydmyke fangene;
en ydmykende behandling

Faste uttrykk

ydmyke seg
overvinne sin stolthet og gjøre noe som krenker ens verdighet