Bokmålsordboka
ærekrenking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ærekrenking | ærekrenkingen | ærekrenkinger | ærekrenkingene |
| hunkjønn | ei/en ærekrenking | ærekrenkinga | ||
Betydning og bruk
mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;