Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kos 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra fransk, fra latin cursus ‘vei, retning’; samme opprinnelse som kurs (1

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • dra sin kos
    dra sin vei

kos 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kose

Betydning og bruk

  1. lun hygge
  2. Eksempel
    • få en kos

kose

verb

Opphav

jamfør kause; påvirket av tysk (lieb)kosen ‘kjæle’

Betydning og bruk

  1. ha det hyggelig, nyte velværet
    Eksempel
    • de koste seg virkelig i ferien;
    • drikke kaffe og kose seg
  2. Eksempel
    • kose med hunden;
    • paret satt og koste i sofaen
  3. gjøre det hyggelig
    Eksempel
    • kose for en