Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter

knekke 2

verb

Opphav

jamfør norrønt knekkja ‘ødelegge’; samme opprinnelse som knekke (1

Betydning og bruk

  1. få til å knekke (1, 1);
    bryte, revne
    Eksempel
    • knekke av noe;
    • falle og knekke skia
    • brukt som adjektiv:
      • forslått og med knekt nese
  2. Eksempel
    • knekke nøtter
  3. Eksempel
    • knekke en motstander;
    • ikke la seg knekke;
    • være fysisk og psykisk knekt

Faste uttrykk

  • knekke en flaske
    åpne en flaske
    • knekke en flaske vin
  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på

knekke en flaske

Betydning og bruk

åpne en flaske;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke en flaske vin

gå av

Betydning og bruk

Se:
  1. bli avfyrt;
    smelle
    Eksempel
    • skuddet gikk av
  2. dele seg;
    Eksempel
    • akselen gikk av på midten
  3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
    trekke seg fra posisjon
    Eksempel
    • hun gikk av etter en lang karriere;
    • regjeringen gikk av

bryte av

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. knekke eller brekke av
    Eksempel
    • bryte av en kvist
  2. avbryte
    Eksempel
    • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp

ta rotta på

Betydning og bruk

knekke sammen

Betydning og bruk

bryte eller falle sammen;
Se: knekke
Eksempel
  • knekke sammen i gråt;
  • hun knakk sammen av latter

rotte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
  2. brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
    Eksempel
    • han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlater det synkende skipet
    (dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
  • ta rotta på

nøtt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hnot; beslektet med latin nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

  1. frukt med hardt skall rundt en spiselig kjerne
    Eksempel
    • knekke nøtter;
    • sjokolade med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr frukt som ikke åpner seg ved modning, og som normalt bare har ett frø
  3. i overført betydning: vanskelig oppgave;
    dilemma
    Eksempel
    • en vanskelig nøtt;
    • saken er en juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • tett i nøtta
    dum
  • trang i nøtta
    dum

nakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnakki

Betydning og bruk

  1. baksiden av halsen
    Eksempel
    • være stiv i nakken og skuldrene;
    • kile noen i nakken
  2. øverste del av ryggen
    Eksempel
    • de gikk med bøyd nakke og sa ingenting;
    • ta skiene på nakken
  3. bakre del av noe som minner om en nakke (1), for eksempel bakre del på kniv- eller økseblad

Faste uttrykk

  • få noen på nakken
    få noen etter seg;
    få med noen å gjøre
    • hun har fått politiet på nakken
  • ha øyne i nakken
    være svært påpasselig
  • kaste med nakken
    være overlegen
  • knekke nakken
    ta på seg mer enn en greier
    • sette seg mål som andre har knekt nakken på
  • ta beina på nakken
    skynde seg, flykte av sted
  • ta seg selv i nakken
    ta seg sammen