Bokmålsordboka
nakke
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nakke | nakken | nakker | nakkene |
Opphav
norrønt hnakkiBetydning og bruk
Faste uttrykk
- få noen på nakkenfå noen etter seg;
få med noen å gjøre- hun har fått politiet på nakken
- ha øyne i nakkenvære svært påpasselig
- kaste med nakkenvære overlegen
- knekke nakkenta på seg mer enn en greier
- sette seg mål som andre har knekt nakken på
- ta beina på nakkenskynde seg, flykte av sted
- ta seg selv i nakkenta seg sammen