Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

klink 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brente kuler som brukes i produksjon av sement;

klink 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klink 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av klinke (3

Betydning og bruk

  1. det å gi klinkende lyd
    Eksempel
    • skåle med et lite klink
  2. lek der en kaster klinkekuler
    Eksempel
    • spille klink

klink 4

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som stein
    Eksempel
    • klink is
  2. sikker, åpenbar (1)
    Eksempel
    • en klink vinner
  3. brukt som forsterkende adverb: klinkende
    Eksempel
    • klink edru

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord

klinke 3

verb

Opphav

beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. slå glass (lett) sammen under skåling
    Eksempel
    • klinke med noen;
    • de klinket og drakk
  2. spille med klinkekuler

klinker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘klingende murstein’

Betydning og bruk

  1. hardbrent teglstein;
  2. brente kuler som brukes i produksjon av sement;

gniss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gnisse (2) en enkelt gang
Eksempel
  • de hører gniss av sag og klink av hammer