Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

irre 1, eire

verb

Opphav

av irr

Betydning og bruk

avsette eller få irr
Eksempel
  • kjelen har irret;
  • kobberet på taket vil irre seg grønt nokså fort

irre 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

flakke planløst omkring

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kopper’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kopperlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet