Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1662 oppslagsord

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

hver av flere brune, typisk norske, ostearter som blir framstilt ved å koke inn myse (både av ku- og geitemelk)
Eksempel
  • en brødskive med brunost

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

brenner

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Betydning og bruk

  1. person (for eksempel i industrien) som produserer noe ved brenning
  2. apparat som varmer opp rom ved å bruke olje, kull, gass eller lignende som brennstoff
    Eksempel
    • treflis blir matet inn i brenneren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. munnstykke i et forbrenningsapparat der brennstoffet fordeles
    Eksempel
    • bytte ut brenneren på primusen

brennemerke 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke (1, 1) som er brent inn (i hud);
Eksempel
  • han hadde brennemerker etter sigaretter over hele ryggen

brilleglass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

linse (3) av glass eller plast satt inn i en innfatning og slipt så den korrigerer for synsfeil

brems 2

substantiv hankjønn

bremse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’

Betydning og bruk

  1. innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
    Eksempel
    • dra i bremsen;
    • hydrauliske bremser;
    • tråkke inn bremsen;
    • bremsene sviktet
  2. i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
    Eksempel
    • partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
    • loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
  3. redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester

oppstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Eksempel
    • først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
  2. noe som er stilt opp
    Eksempel
    • en imponerende oppstilling av veteranbiler
  3. orden eller måte som noe er stilt opp på
    Eksempel
    • en klar og oversiktlig oppstilling;
    • en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å se eller vente på noe)
    • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene

oppkaste

verb

Betydning og bruk

  1. utnevne
    Eksempel
    • oppkaste seg til dommer over noen
  2. brukt som adjektiv: gravd opp
    Eksempel
    • på vei inn til kirken så hun en ferdig oppkastet grav