Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

hamle 2

verb

Opphav

norrønt hamla

Betydning og bruk

  1. ro framover ved å sitte med ansiktet vendt mot framstavnen og føre armene fra seg når årebladene er i vannet
  2. ro bakover;

hamle 3

verb

Opphav

av dansk hammel ‘humul’

Faste uttrykk

  • hamle opp med
    kunne måle seg med, stå seg mot

hamle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt hamla ‘hamleband, rorsplass’

Betydning og bruk

vidjebånd eller tau til å holde en åre fast i keipen med

frikar

substantiv hankjønn

Opphav

av fri (2 og kar (1

Betydning og bruk

  1. person som ingen hamler opp med, særlig i slåssing
  2. person som er uavhengig av plikter eller vanlige regler