Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

høvelig

adjektiv

Opphav

norrønt hǿfiligr; jamfør høve (2

Betydning og bruk

som passer;
passende, passelig
Eksempel
  • høveligere navn skal du lete lenge etter;
  • være høvelig mett

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  5. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  6. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  7. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

til pass

Betydning og bruk

Se: pass
  1. høvelig, fortjent
    Eksempel
    • straffen var til pass for ham
  2. frisk, vel
    Eksempel
    • hun kjente seg ikke til pass

pass 5

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘skritt (som lengdemål’, av fransk pas ‘skritt, passende mål, mengde’; jamfør pass (2

Faste uttrykk

  • til pass
    • høvelig, fortjent
      • straffen var til pass for ham
    • frisk, vel
      • hun kjente seg ikke til pass

måtelig 2

adjektiv

Opphav

norrønt mátuligr; av lavtysk matelik

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det ble bare en måtelig suksess
    • brukt som adverb:
      • måtelig stor
  2. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • jeg likte det bare så måtelig;
    • hun var bare så måtelig fornøyd

måte 2

verb

Opphav

av lavtysk maten; jamfør måte (1

Betydning og bruk

  1. måle ut, jevne til eller sette sammen så det blir høvelig;
    Eksempel
    • måte til noe
  2. Eksempel
    • skoen måter ikke til meg

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’

Betydning og bruk

  1. vis (1 som noe foregår på;
    Eksempel
    • på beste måte;
    • kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
    • jeg liker ikke hennes måte å være på;
    • det er ingen annen måte;
    • kan du si det på en enklere måte?
  2. høvelig mengde eller grad;
    måtehold
    Eksempel
    • drikke med måte

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • bedriften er etter måten liten;
    • det står etter måten bra til med henne
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i like måte
    brukt som svar på hilsning
  • i så måte
    når det gjelder dette
    • i så måte er ikke du stort bedre
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • passe måten
    ikke overdrive
    • hun er glad i vin, men må passe måten
  • på en måte
    i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
    • han følte at han sviktet på en måte
  • på ingen måte
    slett ikke
  • være måte på
    være innenfor rimelige grenser
    • det får da være måte på!
    • det er ikke måte på som de klager

møtelokale

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokale som egner seg til å holde møte (1, 2) i
Eksempel
  • finne et høvelig møtelokale

makelig

adjektiv

Opphav

norrønt makligr ‘høvelig’, trolig fra lavtysk; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en makelig stol
  2. lite slitsom;
    Eksempel
    • et makelig arbeid
    • brukt som adverb:
      • ta det makelig
  3. rolig, langsom
    Eksempel
    • i makelig tempo
    • brukt som adverb:
      • gå makelig rundt i sentrum
  4. som tar det med ro;
    lat, sen
    Eksempel
    • være makelig av seg;
    • han er makelig anlagt

mak

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt mak ‘gjøremål, mellomværende’, av lavtysk (ge)mak ‘høvelig’; beslektet med make (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte i mak

Faste uttrykk

  • i ro og mak
    rolig, langsomt