Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fortvile

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og tvile

Betydning og bruk

oppgi håpet;

bli fortvilet, resignere

Eksempel

hun fortvilte over situasjonen;
ikke fortvil!

fortvilet, fortvila, fortvilt

adjektiv

Betydning og bruk

håpløs (1), ulykkelig;
desperat
Eksempel
- et fortvilet rop om hjelp;
- kjempe fortvilet;
- ikke se så fortvilet ut
svært vanskelig, umulig (1)
Eksempel
- situasjonen er fortvilet