Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forkomme

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli ødelagt;
    gå tapt
  2. bli forkommen eller utmattet;
    gå til grunne
    Eksempel
    • forkommes av nød og elendighet;
    • hun holdt på å forkomme av sult
Artikkelside

forkommen

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt medtatt eller utmattet;
redusert
Eksempel
  • de fant henne sulten og forkommen;
  • se blek og forkommen ut
Artikkelside