Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forhøre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (

Betydning og bruk

ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;

spørre ut, eksaminere

Eksempel

forhøre en mistenkt

Faste uttrykk

forhøre seg
spørre seg for;
skaffe seg greie på
forhøre seg om Munch-maleriet;
forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet

Artikkelside

overhøre

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i betydningen ‘komme til å høre’ av engelsk overhear

Betydning og bruk

ikke høre, late som en ikke hører
Eksempel
- jeg bare overhørte skrytet hans
komme til å høre
Eksempel
- overhøre en samtale
spørre noen ut med tanke på å finne ut hvilken kunnskap hen har;
forhøre, eksaminere
Eksempel
- presten overhørte konfirmantene

Artikkelside

forhøre seg

Betydning og bruk

spørre seg for;

skaffe seg greie på;

Se: forhøre

Eksempel

forhøre seg om Munch-maleriet;
forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet

Artikkelside

forhør

substantiv intetkjønn

Opphav

av forhøre

Betydning og bruk

det å forhøre;

utspørring

Eksempel

bli tatt inn til forhør;
sitte i forhør;
er dette et forhør?
forhør under tortur er ulovlig

- kryssforhør
- tredjegradsforhør
- vitneforhør

Artikkelside

eksaminere

verb

Opphav

fra latin ‘granske’

Betydning og bruk

stille spørsmål eller gi oppgaver ved muntlig eller praktisk eksamen;
prøve (2, 1)
Eksempel
- eksaminere noen i norsk
spørre ut nøye;
forhøre
Eksempel
- eksaminere vitnene;
- bli eksaminert om alt som hadde foregått

Artikkelside

avhøre

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

forhøre, eksaminere

Eksempel

bli avhørt av politiet;
hun skal avhøres i dag

Artikkelside