Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

flaske 2

verb

Opphav

opprinnelig ‘ernære (spedbarn) med flaske’

Faste uttrykk

  • flaske opp
    • ernære spedbarn eller dyreunge med melk fra tåteflaske
    • venne til fra tidlig alder
      • være flasket opp med musikk;
      • han er flasket opp på fotball

flaske 3

verb

Opphav

fra lavtysk

Faste uttrykk

  • flaske seg
    ordne seg, gå i orden
    • nå begynner det å flaske seg

flaske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt flaska; trolig beslektet med flette (2 , opprinnelig ‘beholder med nettverk rundt’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet beholder med trang åpning øverst, særlig brukt til oppbevaring av drikkevarer eller andre væsker
    Eksempel
    • øl på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhold i en flaske (1, 1)
    Eksempel
    • dele en flaske vin;
    • han drakk tre flasker brus

Faste uttrykk

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

  1. tilbake til samme sted
    Eksempel
    • komme hjem igjen etter en reise;
    • kom snart igjen!
  2. tilbake på samme sted
    Eksempel
    • holde igjen;
    • la paraplyen ligge igjen hjemme;
    • han lever igjen etter at kona døde
  3. på ny
    Eksempel
    • begynne på skolen igjen etter ferien;
    • gjøre noe om igjen;
    • er du nå der igjen?
  4. brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
    Eksempel
    • finne noe igjen;
    • foten ble fort bra igjen;
    • bygge huset opp igjen
  5. brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
    Eksempel
    • smelle igjen døra;
    • lukk igjen vinduet!
    • knytte igjen sekken;
    • skisporene føk fort igjen
  6. brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
    Eksempel
    • ha noe igjen for bryet;
    • dette skal du få igjen for!
    • det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

  • igjen og igjen
    på nytt og på nytt;
    om igjen og om igjen
    • de gjorde den samme feilen igjen og igjen
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • ta igjen
    gjøre motstand

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noe
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best

klunke

verb

Opphav

beslektet med klukke; lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en klukkende lyd;
    Eksempel
    • tiuren klunket og saget;
    • bekken klunket under snøen;
    • det klunker på flaska
  2. spille forsiktig eller amatørmessig på instrument med strenger;
    Eksempel
    • klunke litt på piano;
    • klunke og stryke på ei fele

klunk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av klunke

Betydning og bruk

  1. liten melodi eller klang
    Eksempel
    • ta en klunk på gitaren
  2. liten mengde drikke;
    Eksempel
    • ta seg en klunk av flaska;
    • ta med seg en klunk på festen

jekke opp

Betydning og bruk

Se: jekke
  1. Eksempel
    • jekke opp bilen
  2. Eksempel
    • nivået er jekket opp et par hakk
  3. ta av kork
    Eksempel
    • jekke opp flaska

jekke

verb

Betydning og bruk

  1. løfte med jekk (1)
    Eksempel
    • jekke på plass en stålplate
  2. i poker: be om at potten overføres til ny omgang, ved å si ‘jekk’

Faste uttrykk

  • jekke opp
    • heve (1)
      • jekke opp bilen
    • heve (2)
      • nivået er jekket opp et par hakk
    • ta av kork
      • jekke opp flaska
  • jekke seg ned
    dempe seg, bli mindre kjepphøy
  • jekke seg opp
    kjekke seg, vise seg

innhold

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk inholt eller tysk Inhalt; jamfør inneholde

Betydning og bruk

  1. noe som rommes i en beholder
    Eksempel
    • innholdet på flaska;
    • innholdet i kurven
  2. mengde av et stoff som er til stede i noe
    Eksempel
    • bær med høyt innhold av sukker;
    • redusere innholdet av miljøgifter i jordsmonnet
  3. emne, stoff eller tanker i en bok, en framstilling eller lignende
    Eksempel
    • gjengi innholdet i en roman;
    • kontrasten mellom verkets innhold og form
  4. noe som har stor verdi i livet til den enkelte
    Eksempel
    • leve et liv uten innhold og mening
  5. betydning, mening
    Eksempel
    • misforstå hverandre fordi en legger ulikt innhold i begrepene