Avansert søk

Bokmålsordboka 671 oppslagsord

da 1

symbol

Betydning og bruk

symbol for deka-

da 2

subjunksjon

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt;
på den tid (i fortiden) som
Eksempel
- da morgenen kom, regnet det;
- den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
innleder en leddsetning som uttrykker årsak;
siden (1, 2), ettersom
Eksempel
- da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
- da var Norge i union med Danmark;
- fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
- da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
- da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
- ja da så;
- da blir det verre;
- da kan det være det samme;
- hvordan da?
- Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel, enda (2, 4), vel (3, 8), nå (2, 3)
Eksempel
- det gikk da bra;
- jeg tror da det;
- det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
- adjø, da!
- nei men Per, da!
- uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
- det var da som bare …;
- så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor;
langt på vei en
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
1. en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

sommersolsnu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør solsnu

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da det går lengst tid mellom soloppgang og solnedgang, 21. (eller 22.) juni;

motsatt vintersolsnu

steinhogge, steinhugge

verb

Betydning og bruk

gjøre en øks, ljå eller lignende ukvass ved at redskapet treffer mot en stein
Eksempel
- steinhogge øksa;
- slåttekaren bannet stygt da han steinhogde ljåen
i overført betydning: gjøre en feilvurdering;
mislykkes
Eksempel
- han steinhogde grovt i forsøket sitt

alltid

adverb

Opphav

av lavtysk alletit

Betydning og bruk

til alle tider;
uten unntak
Eksempel
- det er alltid noen hjemme der;
- det har jeg da alltid visst;
- alltid være tidlig ute;
- evig og alltid
brukt for å dempe et utsagn eller for å uttrykke usikkerhet;
gjerne (5), nok (1, 1)
Eksempel
- det blir alltid en råd

Faste uttrykk

for alltid
i all framtid
være borte for alltid

urimelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke virker trolig eller i tråd med fornuft;
absurd (1), usannsynlig
Eksempel
- det lyder helt urimelig;
- en urimelig påstand;
- komme med urimelig kritikk
som er vanskelig å ha med å gjøre;
vanskelig (2), umedgjørlig, urettferdig (1)
Eksempel
- være vrang og urimelig;
- ikke vær så urimelig, da!
med for stort krav;
ubeskjeden, fordringsfull, ublu, overdreven (1)
Eksempel
- et urimelig forlangende;
- stille urimelige krav
brukt som adverb: uforholdsmessig (1)
Eksempel
- et urimelig svært loft;
- bruke urimelig lang tid

stjele

verb

Opphav

norrønt stela

Betydning og bruk

ta noe som tilhører en annen;
naske
Eksempel
- stjele en bil;
- hun stjeler varer i butikken;
- han stjal en idé fra meg;
- kunstverket har blitt stjålet
legge beslag på;
ta
Eksempel
- tillitsvervene stjeler mye tid;
- de store vindusflatene stjeler mye varme
lure (seg til);
jamfør stjålen
Eksempel
- stjele et kyss;
- de stjeler seg til å treffes nå og da;
- han stjal seg ut av huset

skjønne

verb

Opphav

norrønt skynja; av skjønn (

Betydning og bruk

ha greie på;

forstå, innse

Eksempel

ikke skjønne et ord;
dette er vanskelig, skjønner du;
skjønne at noe er på ferde;
jeg skjønte ikke hva hun mente;
har du skjønt hva problemet er ennå?

Faste uttrykk

ikke skjønne bæret
ikke forstå noe som helst
elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
dette skjønner jeg ikke bæret av
skjønne seg på
ha innsikt i;
forstå seg på
han skjønner seg på biler

Resultater per side: