Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
665 treff
Bokmålsordboka
665
oppslagsord
da
1
I
symbol
Betydning og bruk
symbol for
deka-
Artikkelside
da
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde på et tidligere tidspunkt
;
på den tid (i fortiden) som
Eksempel
da morgenen kom, regnet det
;
den dagen da han kom, var vi ikke hjemme
innleder en leddsetning som uttrykker årsak
;
siden
(
1
I
, 2)
,
ettersom
Eksempel
da det ikke var noen innvendinger, ble forslaget vedtatt
Artikkelside
da
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Betydning og bruk
på den tiden (særlig om fortid)
Eksempel
da var Norge i union med Danmark
;
fra da av ble alt bedre
deretter, så
Eksempel
da kom de til et hus
om tidspunkt i framtiden
Eksempel
da skal det bli moro
i så fall, i den sammenhengen
Eksempel
ja da så
;
da blir det verre
;
da kan det være det samme
;
hvordan da?
Nord-Norge, og da særlig Troms
likevel
,
enda
(
2
II
, 4)
,
vel
(
3
III
, 8)
,
nå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det gikk da bra
;
jeg tror da det
;
det må da vel bedre seg
i utrop og som svar på tiltale
Eksempel
adjø, da!
nei men Per, da!
uff, da!
brukt forsterkende
Eksempel
det var da som bare …
;
så ble jeg da endelig ferdig
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
nå og da
en gang iblant
;
av og til
så da, så
brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside
æ
2
II
interjeksjon
Betydning og bruk
oftest i erting:
Eksempel
æ bæ!
æ da, bæ da!
Artikkelside
gjøre ære på
Betydning og bruk
rose
eller
hylle (noen)
;
Se:
ære
Eksempel
gjøre ære på morens ettermæle
;
da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
Artikkelside
ære
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
æra
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hederlig omdømme
;
anseelse
,
berømmelse
.
beundring
Eksempel
vinne
ære
;
redde sin ære som idrettsnasjon
;
det står mye heder og ære på spill
;
bragden gir henne mye ære og berømmelse
tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse
;
ros
,
hyllest
,
gunstbevisning
Eksempel
det var en stor ære å få prisen
;
hun hadde den
ære
å få tale med kongen
;
få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
følelse av egen aktelse og verdighet
;
æresfølelse
,
selvrespekt
Eksempel
slummen er til liten ære for byen
;
gå noens
ære
for nær
;
legge sin ære i noe
;
dø med æren i behold
;
krenke noens ære
;
bli tilkjent erstatning for tapt ære
anstendighet
,
sømmelighet
Eksempel
ikke ha
ære
i livet
;
jeg ser på meg selv som en mann av ære
i høytidelige forsikringer
eller
løfter:
jeg lover på min tro og ære
handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
Eksempel
gjøre noen en ære
;
verten fikk æren av å takke for maten
Faste uttrykk
gjøre ære på
rose
eller
hylle (noen)
gjøre ære på morens ettermæle
;
da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
gå på æren løs
ramme eller krenke noens ærefølelse
fattigdommen går på æren løs
ha/få æren for
være den som bør roses for (noe)
hun har mye av æren for suksessen
;
treneren skal få æren for seieren
holde i ære
vise stor respekt
vi holder hans minne høyt i ære
på ære og samvittighet
brukt som høytidelig forsikring
jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
til ære for noen
for å hedre eller hylle noen
reise et monument til ære for krigens ofre
;
opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
vise noen den siste ære
være til stede i noens begravelse
ære være
brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
ære være politikere som klarer å tenke langsiktig
;
ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
tid der det blir lysere og varmere
;
årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
Eksempel
det ble tidlig vår i år
;
ha bursdag om
våren
;
hun ble født i fjor
vår
;
glede seg til
våren
;
lengte etter
våren
i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase
;
oppgangstid
Eksempel
huske tilbake til sin ungdoms vår
;
det ventes en ny vår for teateret
i astronomi
: tiden fra
vårjevndøgn
til
sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
i vår/våres
våren en er inne i (eller som nylig har vært)
gutten fylte fem år i vår
;
vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside
vindgufs
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaldt
vindpust
Eksempel
et kaldt vindgufs slapp inn i stua da døra ble åpnet
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
god, bra
Eksempel
gjøre
vel
mot noen
;
ville andre vel
;
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
alt vel?
nøye
(
1
I
, 2)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
fullt ut
;
rikelig
(1)
,
ettertrykkelig
,
god
(12)
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken
;
lønnen var
vel
fortjent
;
museet er vel verdt en tur
i overkant (av)
;
for
(
5
V
, 16)
,
altfor
(1)
,
drøy
(4)
Eksempel
det ble vel mye baksnakking, syns jeg
;
talen var litt vel lang
;
det er
vel
hundre deltakere påmeldt
;
det skjedde for vel et år siden
rett nok
;
riktignok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
;
vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
Eksempel
vel
, så sier vi det slik
;
vel
, har du mer å si?
vel vel, da snakkes vi i morgen
brukt for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
brukt for å uttrykke noe sannsynlig:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
Eksempel
vel hjem da!
lev vel!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel bekomme
høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
brukt som sarkastisk kommentar
hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
vel så
i samme grad
;
like
(
3
III
, 1)
hun er vel så smart som søsteren sin
;
i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
vel så det
enda mer enn
fisken veide tre kilo og vel så det
;
salen var full og vel så det
vel vitende om
selv om en kjenner til
;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vel å merke
brukt for å understreke noe
;
notabene
(
2
II)
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke
;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside
vinge
,
ving
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vængr
, med
betydning
‘flyvinge’ fra
engelsk
;
jamfør
ving
(
1
I)
Betydning og bruk
kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
Eksempel
fuglen slo med vingene
;
ørnens mektige vinger
;
spurven foldet ut vingene
;
kråka flakser med vingene
;
sommerfugler har store, fargerike vinger
som etterledd i ord som
rødvinge
slørving
tovinge
årevinge
noe som ligner en
vinge
(1)
Eksempel
vingene på en propell
;
vingene på et fly
;
en mutter med vinger
i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø
;
jamfør
vingefrukt
fløy
(4)
,
utbygg
Eksempel
stå på vingen på kommandobrua
Faste uttrykk
få luft under vingene
om fugl: komme så høyt at vingene bærer
få utfolde seg fritt
gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
gi noen vinger
gi noen stor selvtillit
utmerkelsen gav meg vinger
komme på vingene
lette
(
2
II
, 4)
, fly
stekke/klippe vingene på
kue, hemme
målet er å stekke vingene på ham
;
vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
ta under sine vinger
ta seg av
;
beskytte
styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside
1
2
3
…
67
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
67
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100