Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

bråke 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bryte sund agner av lin eller hamp på bråk (1

bråke 2

verb

Opphav

beslektet med brake (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hold opp å bråke sånn!
    • motorsykler bråker
  2. Eksempel
    • det er ingenting å bråke for

brumle

verb

Opphav

av tysk brummeln, lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en dyp, surrende lyd
    Eksempel
    • bilen brumler og bråker
  2. Eksempel
    • han brysket seg og brumlet

poltergeist

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av poltern ‘larme’ og Geist ‘ånd’

Betydning og bruk

spøkelse som banker og bråker;

herregud

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke ergrelse, overraskelse, glede eller annen sinnsstemning
Eksempel
  • herregud som dere bråker!
  • herregud så flaut det var

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig rører på seg
    Eksempel
    • sitte, stå urolig
  2. skiftende, ustadig
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø
  3. Eksempel
    • være urolig for framtiden
  4. ufredelig, gjærende
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden

bråkete, bråket

adjektiv

Betydning og bruk

som bråker (mye);
larmende
Eksempel
  • en bråkete maskin;
  • en bråkete klasse