Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

blotter

substantiv hankjønn

Opphav

av blotte

Betydning og bruk

person med sykelig trang til å vise fram kjønnsorganet sitt

blotte

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre en kroppsdel synlig, særlig ved å fjerne et klesplagg
    Eksempel
    • han blottet sin muskuløse overkropp;
    • blotte sitt hode for kongen
  2. Eksempel
    • blotte sin uvitenhet;
    • et angrepsspill som blottet forsvaret
  3. i uttrykket

Faste uttrykk

  • blotte seg
    vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
  • være blottet for
    mangle fullstendig
    • være blottet for selvtillit;
    • en fotballkamp blottet for spenning

ekshibisjonist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person med sterk trang til å vise fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert;
  2. person med stort behov for å vise seg fram for andre og få oppmerksomhet;