Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

bløte, bløyte 2

verb

Opphav

norrønt bleyta

Betydning og bruk

gjøre bløt (2, 1) ved å legge i vann eller annen væske;
væte
Eksempel
- hun bløtte vaskekluten i såpevannet
mykne, gjøre bløt (2, 2) ved å legge i vann eller annen væske
Eksempel
- bløt rosinene i varmt vann

Faste uttrykk

bløte opp
bløte
bløte opp brødet i suppen;
den tørkede soppen bløtes opp i vann
bløte ut
bløte
bløt ut tørrfôret i vann

bløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bleyta, av blautr

Betydning og bruk

væte (1;
kraftig regn
- - rotbløyte
  - vårbløyte
gjennomvåt grunn

vassbløyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

gjennombløyting av vann, regn