Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

besvære

verb

Uttale

besvæˊre

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

Betydning og bruk

plage (2, sjenere (2)
Eksempel
- han besværet meg ustanselig med sine klager;
- besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
være plaget av, gjøre seg umak med;
beklage, klage (2, 1)
Eksempel
- besvære seg over noe;
- besvære seg over dårlig vær;
- besvære seg med formaliteter

besvær

substantiv intetkjønn

Uttale

besvæˊr

Opphav

fra lavtysk; jamfør besvære

Betydning og bruk

noe som er til ulempe for noe eller noen;

Eksempel

etter mye besvær ble saken ordnet;
være til besvær for noen;
volde noen besvær