Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

asket

substantiv hankjønn

Uttale

askeˊt

Opphav

av gresk askein ‘øve’

Betydning og bruk

person som driver askese, som lever avholdende

selvfornekter, sjølfornekter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er forsaker seg selv;
person som gir avkall på sin natur eller sine behov;

puritaner

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en streng engelsk kirkelig retning på 1500- og 1600-tallet som ut fra et kalvinsk syn ville rense den anglikanske kirken for katolske skikker, seremonier og lignende
  2. person som lever etter strenge moralske prinsipper
  3. person som lever enkelt og sparsomt;

fakir

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk faqir ‘fattig, tigger’

Betydning og bruk

  1. muslimsk tiggermunk
  2. indisk asket og selvpiner, som har evner til hypnose og selvsuggesjon