Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

religion

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. sammenhengende trossystem kjennetegnet av tro på ett eller flere guddommelige vesener, overnaturlige krefter eller lignende, ofte med tilknyttede myter, fortellinger og symboler
    Eksempel
    • den kristne religionen;
    • jødisk religion;
    • monoteistiske religioner;
    • arbeide for dialog mellom religionene
  2. tro på en eller flere guddommelige makter;
    religiøs overbevisning;
    gudstro
    Eksempel
    • vie sitt liv til religionen
  3. fag som skal formidle kunnskap om ulike religioner
    Eksempel
    • undervise i religion
  4. i overført betydning: overbevisning, prinsipp eller interesse som blir dyrket med stor lidenskap
    Eksempel
    • fotball er hans religion
Artikkelside

fundamentalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. religiøs ideologi som bygger på en strengt bokstavelig tolkning av hellige skrifter og krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnets politiske og sosiale institusjoner
    Eksempel
    • kristen fundamentalisme;
    • islamsk fundamentalisme;
    • jødisk fundamentalisme
  2. dogmatisk, kompromissløs tro eller holdning
    Eksempel
    • presidenten ble anklaget for å fremme politisk fundamentalisme
Artikkelside

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

Betydning og bruk

  1. etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
  2. person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
    Eksempel
    • norske og danske jøder;
    • jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge
Artikkelside

apostat

substantiv hankjønn

Uttale

apostaˊt

Betydning og bruk

person som går bort fra religionen sin;
jamfør apostasi
Artikkelside