Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

prioritere ned

Betydning og bruk

gi lavere plassering i en rangordning;

prioritere

verb

Opphav

av prioritet

Betydning og bruk

  1. gi fortrinn framfor andre
    Eksempel
    • denne saken bør prioriteres
    • brukt som adjektiv:
      • en prioritert oppgave
  2. sette opp i rangordning
    Eksempel
    • prioritere ønskene sine;
    • saken blir høyt prioritert

Faste uttrykk

  • prioritere ned
    gi lavere plassering i en rangordning
  • prioritere opp
    gi høyere plassering i en rangordning

øverst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr; jamfør øvre

Betydning og bruk

  1. som er eller ligger lengst eller høyest oppe;
    motsatt nederst (1)
    Eksempel
    • de øverste gårdene i dalen;
    • båtens øverste dekk
    • brukt som adverb:
      • øverst oppe;
      • fra øverst til nederst;
      • lua lå øverst i sekken
  2. som står høyest på en skala, i en rangordning eller lignende
    Eksempel
    • landets øverste myndigheter
    • brukt som adverb:
      • en ny bil står øverst på ønskelista
  3. brukt som adverb: lengst framme, på den fornemste plassen
    Eksempel
    • sitte øverst ved bordet

prioritere opp

Betydning og bruk

gi høyere plassering i en rangordning;

føydalsystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

system som et føydalt samfunn er basert på med en sterk rangordning

prioritering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av prioritere

Betydning og bruk

  1. det å gi fortrinn framfor andre
    Eksempel
    • prioritering av en sak på bekostning av andre
  2. plassering i rangordning
    Eksempel
    • foreta en knallhard prioritering

rangorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekkefølge etter rang (1, 1)
    Eksempel
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Eksempel
    • den sosiale rangordenen i flokken

hakkeorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tendens i dyreflokker til å lage en rangordning slik at et individ med høy status ustraffet kan angripe dem med lavere status
  2. i overført betydning: hierarki hvor de sterke dominerer de svake

hierarki

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin hierarchia; fra gresk ‘de helliges styre’, av hieros ‘hellig’ og arkhein ‘styre, lede’

Betydning og bruk

  1. organisasjon som er strengt ordnet etter rang (1, 2)
    Eksempel
    • innordne seg i et hierarki
  2. kirkesystem organisert etter rang;
  3. Eksempel
    • det militære hierarkiet