Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’

Betydning og bruk

  1. person som en har et nært forhold til, og som en pleier omgang med;
    Eksempel
    • en god venn av meg;
    • ha mange venner;
    • skal vi være venner?
    • jeg er ikke venn med deg lenger;
    • god dag, gamle venn!
    • ta opp kontakten med gamle venner;
    • han er en nær venn av familien
    • brukt som kjæleord:
      • hvordan går det, vennen?
      • kjære vennen min;
      • slo du deg, lille venn?
  2. person eller dyr som har et forsonlig eller gemyttlig forhold til noen eller noe
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • ta kontakt med våre venner i pressen;
    • hunder og katter kan være gode venner;
    • vi skiltes dessverre ikke som venner;
    • ikke skyt, vi kommer som venner!
  3. Eksempel
    • få seg en ny venn
  4. medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Smiths venner
  5. person som har en særlig interesse eller glede av noe
    Eksempel
    • en naturens venn;
    • en sann venn av gode historier
  6. Eksempel
    • starte kronerulling blant teaterets venner;
    • en mangeårig venn av forbundet
  7. person som har positiv omgang med noe
    Eksempel
    • i dag var ikke laget helt venn med ballen;
    • jeg har aldri vært spesielt god venn med kroppen min
  8. brukt i ubestemt form flertall om enkeltperson
    Eksempel
    • tross alle hans feil er jeg venner med ham;
    • hun prøvde å bli venner med sidemannen

Faste uttrykk

  • vår venn
    brukt spøkefullt om person, dyr eller fenomen som alle kjenner (og har kjær)
    • på ettermiddagen fikk vi besøk av vår venn sola

urban

adjektiv

Opphav

fra latin, av urbs ‘by’

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er typisk for byer;
    motsatt rural
    Eksempel
    • urban bebyggelse;
    • urbane strøk
  2. Eksempel
    • hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
    • brukt som adverb:
      • uttrykke seg urbant

uforsonlig

adjektiv

Opphav

jamfør forsonlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være uforsonlig motstander av privatbilismen;
    • innta en uforsonlig holdning
  2. Eksempel
    • uforsonlige motsetninger

forsonlig

adjektiv

Betydning og bruk

fredelig, medgjørlig;
motsatt uforsonlig
Eksempel
  • en forsonlig tone;
  • skrive et forsonlig brev
  • brukt som adverb:
    • være forsonlig stemt

fredelig

adjektiv

Opphav

norrønt friðligr

Betydning og bruk

  1. om person: som vil leve i fred og forsoning med andre;
    Eksempel
    • hun er en fredelig natur
  2. om tilstand, framferd og lignende: uten strid eller krig, uten vold, ikke-militær, ukrigersk, forsonlig, vennlig
    Eksempel
    • leve i fredelig sameksistens;
    • et fredelig oppgjør;
    • et fredelig århundre;
    • et fredelig folkeslag
    • brukt som adverb:
      • det gikk fredelig for seg
  3. Eksempel
    • her var det fredelig

forlikelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan virke sammen eller som ikke avviser hverandre;
    Eksempel
    • forlikelige utsagn;
    • ved transplantasjon av organer er det nødvendig å se til at giver og mottaker er forlikelige
  2. som er i stand til å komme til enighet og leve i fred og harmoni;