Bokmålsordboka
uforenlig, uforenelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uforenelig | uforenelig | uforenelige | uforenelige |
uforenlig | uforenlig | uforenlige | uforenlige |
Betydning og bruk
som ikke lar seg forene, som ikke er i samsvar (med)
Eksempel
- framgangsmåten er uforenlig med hans moralske prinsipper