Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
14 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

tvi vøre

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt i kraftuttrykk for å uttrykke forakt, misnøye, avsky eller lignende
Eksempel
  • tvi vøre for en tosk;
  • tvi vøre deg!
  • alt blir bare dyrere og dyrere, tvi vøre
Artikkelside

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Betydning og bruk

  1. som koster mye;
    med høyt prisnivå;
    Eksempel
    • jeg har kjøpt meg en ny og dyr mobil;
    • det er dyrt å reise;
    • ha et dyrt lån;
    • det blir for dyrt;
    • alt blir dyrere;
    • verdens dyreste by;
    • ha dyre vaner;
    • du er jammen dyr i drift!
  2. som koster en mye slit, lidelse eller lignende
    Eksempel
    • det ble en dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noe;
      • han måtte betale dyrt for hovmodet sitt
  3. som det er knapt med;
    Eksempel
    • dyre dråper;
    • hun har mange dyre minner om moren
  4. Eksempel
    • Guds dyre navn
    • brukt som adverb
      • love dyrt og hellig

Faste uttrykk

  • nå er gode råd dyre
    nå er det vanskelig å vite hvordan en skal greie seg
  • selge seg dyrt
    kjempe innbitt (mot en overmakt)
    • bortelaget solgte seg dyrt
Artikkelside

spise ute

Betydning og bruk

spise på restaurant eller lignende;
Se: spise
Eksempel
  • det har blitt dyrere å spise ute
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    1. spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    3. gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    2. ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

pakke sammen

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
    rydde og legge bort
    Eksempel
    • pakke sammen sakene sine
  2. avslutte en virksomhet;
    gi opp
    Eksempel
    • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
Artikkelside

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    1. legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    2. gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    1. samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    2. avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    1. samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    2. med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

drivlinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

del av et kjøretøy som (produserer og) overfører drivkraft (1) til hjulene og driver kjøretøyet framover;
fellesbetegnelse for kløtsj (1), girkasse, akslinger og lignende, noen ganger også motor
Eksempel
  • den nye modellen har en dyrere og mer avansert drivlinje;
  • forsikringen dekker eventuelle skader på bilens drivlinje
Artikkelside

grunnarbeid

substantiv intetkjønn

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. arbeid med grunnen som noe skal bygges på
    Eksempel
    • elektrisk arbeid, fundamentering og grunnarbeid ble dyrere enn først antatt
  2. grunnleggende arbeid
    Eksempel
    • ha gjort grunnarbeidet til avhandlingen
Artikkelside

belysning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

belyˊsning

Betydning og bruk

  1. (naturlig eller kunstig) lys
    Eksempel
    • elektrisk belysning;
    • arbeide i dårlig belysning;
    • dempet belysning;
    • indirekte belysning;
    • bygevær med skiftende belysning
  2. i overført betydning: det å gjøre klar eller mer forståelig
    Eksempel
    • til belysning av saken kan det nevnes at …
  3. Eksempel
    • kloakk, strøm og belysning er blitt dyrere enn prosjektert
Artikkelside

fordyre

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og dyr (2

Betydning og bruk

gjøre dyrere
Eksempel
  • en utsettelse vil fordyre prosjektet vesentlig
Artikkelside