Bokmålsordboka
fordyre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordyre | fordyrer | fordyra | har fordyra | fordyr! |
| fordyret | har fordyret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordyra + substantiv | fordyra + substantiv | den/det fordyra + substantiv | fordyra + substantiv | fordyrende |
| fordyret + substantiv | fordyret + substantiv | den/det fordyrede + substantiv | fordyrede + substantiv | |
| den/det fordyrete + substantiv | fordyrete + substantiv | |||