Bokmålsordboka
aksling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aksling | akslingen | akslinger | akslingene |
Opphav
av aksel (3Betydning og bruk
(metall)stang som enten selv går rundt og overfører kraft fra motor til mekanisk maskin, eller som ligger rolig og bærer oppe eller binder sammen roterende maskindeler (hjul);