Avansert søk

911 treff

Bokmålsordboka 911 oppslagsord

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå må du faen skjære meg ta deg sammen
  3. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv;
    • jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem;
    • det var bare flaks at jeg ikke fikk alvorligere skader
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadd
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil;
    • anke over de alvorligste forholdene

streifskudd, streifskott

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

skudd (2) som bare streifer borti
Eksempel
  • et streifskudd som snittet buksebeinet hennes

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • de streifet så vidt innom spørsmålet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang

tåketale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uklar, uforståelig eller meningsløs tale;
jamfør tåkefyrste
Eksempel
  • politisk tåketale;
  • det hele var bare floskler og tåketale

vokse opp

Betydning og bruk

Se: vokse
  1. nå voksen alder
    Eksempel
    • de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp;
    • hun vokste opp i innlandet
  2. være vant til fra barndommen
    Eksempel
    • da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag;
    • hun er vokst opp omgitt av bohemer

vegetere

verb

Opphav

av latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

Betydning og bruk

  1. om planter: vokse;
    være i vokseperiode
  2. i overført betydning: være i en passiv tilstand
    Eksempel
    • vegetere foran fjernsynet;
    • de siste månedene har han bare vegetert i leiligheten
  3. brukt som adjektiv: dekket med vekster;
    Eksempel
    • et vegetert område;
    • arealet er vegetert med glissen skog

vekslepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. penger en får igjen etter å ha betalt med en større pengeverdi enn det noe koster
    Eksempel
    • hun fikk 14 kroner tilbake i vekslepenger;
    • slippe opp for vekslepenger
  2. (løse) mynter;
    Eksempel
    • ha lommene fulle av vekslepenger

Faste uttrykk

vegetarianer, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil

Betydning og bruk

person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Eksempel
  • hun er vegetarianer;
  • retten passer både til kjøttetere og vegetarianere