Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

ånde 2

verb

Opphav

norrønt anda

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ånde ut og inn
  2. lukte
    Eksempel
    • ånde inn duften av parfyme
  3. gi inntrykk eller stemning av
    Eksempel
    • huset åndet av høytid og ro

Faste uttrykk

  • leve og ånde for
    være særskilt opptatt av;
    ha en spesiell interesse eller bestemt engasjement for
    • leve og ånde for samtidsmusikk
  • ånde ut
    ;
    jamfør utånde

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’

Betydning og bruk

  1. bevissthet og tankevirksomhet;
    Eksempel
    • få noe for både ånd og kropp
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt;
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen;
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • være i strid med ånden i avtalen
  7. innstilling til livet og omgivelsene;
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet;
    • dette er helt i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    i kristendom: Guds eksistens som en del av treenigheten
  • forsvinne som en ånd i en fillehaug
    bli borte fort og lydløst
  • i ånden
    for sitt indre blikk;
    i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånd
    en som hjelper til på en diskré måte, uten at det merkes

ånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt andi

Betydning og bruk

  1. luft som pustes ut og inn;
    Eksempel
    • ha dårlig ånde
  2. det å puste;

Faste uttrykk

  • holde i ånde
    holde (noen) i en spent og aktpågivende tilstand
    • media holder politikerne i ånde

besatt

adjektiv

Opphav

etter lavtysk beseten, perfektum partisipp av besitten; påvirket av besette

Betydning og bruk

  1. om religiøse, bibelske forhold: styrt av onde åndsmakter
    Eksempel
    • en mann som var besatt;
    • være besatt av onde ånder;
    • være besatt av djevelen
  2. i overført betydning: svært opptatt av
    Eksempel
    • være besatt av en idé;
    • være besatt av en tanke;
    • være besatt av en teori
  3. forgjort, vanvittig
    Eksempel
    • han ropte og skrek som besatt;
    • jeg tror du er besatt

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    • sjøvei (1) med mange båer og skjær
    • uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    • brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    • uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken

åndedyrkelse

substantiv hankjønn

åndedyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tilbedelse av ånder

sjaman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk, trolig fra et tungusisk språk

Betydning og bruk

person, som ved transe mener å kunne oppnå kontakt med ånder;
trollmann, medisinmann, åndemaner (opprinnelig blant nord- og sentralasiatiske folkeslag)

demonutdrivelse

substantiv hankjønn

demonutdriving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

demonutdrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av demon

Betydning og bruk

utdrivelse av demoner eller onde ånder;

utdrivelse

substantiv hankjønn

utdrivning, utdriving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å drive eller jage noen bort fra noe
Eksempel
  • utdrivelse av onde ånder;
  • utdrivelsen av de opprinnelige beboerne

tro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tru 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt trú; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. det å tro (5, 1) noe;
    personlig mening eller tanke;
    overbevisning, forestilling
    Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve i den tro at alt er i orden;
    • la dem bare bli i den troen
  2. sterk følelse av at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at en person kan klare noe;
    tiltro;
    motsatt mistro (1
    Eksempel
    • ha god tro på seier;
    • de mistet troen på at de ville lykkes;
    • de har ikke tro på henne
  3. religiøs overbevisning;
    mytisk forestilling
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på Gud;
    • være sterk i troen;
    • troen på forfedrenes ånder
  4. Eksempel
    • love noe på tro og ære

Faste uttrykk

  • i god tro
    uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
    • gjøre en avtale i god tro