Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
106
oppslagsord
øyeskygge
,
øyenskygge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øye-
og
skygge
(
1
I)
Betydning og bruk
sminke
(
1
I)
til å legge på øvre øyelokk
eller
på huden omkring øynene
Eksempel
blå øyeskygge
Artikkelside
xantom
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
xantos
‘gul’ og
-oma, -omatos
, som betegner sykdom,
særlig
ved svulster
Betydning og bruk
ufarlig gul svulst i huden
Artikkelside
varmepunkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
punkt i huden som er organ for varmesansen
Artikkelside
utslett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
utslå
‘slå ut’
Betydning og bruk
betennelse i huden i form av kviser, blærer
eller lignende
Artikkelside
vable
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
vabbe
Betydning og bruk
blære
(
1
I
, 1)
,
blemme
Eksempel
ha huden full av
vabler
;
vabler
i malingen
Artikkelside
uttredelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
uttrede
‘tre ut’
Betydning og bruk
blod
eller
annen væske som har trengt gjennom huden
Eksempel
blod
uttredelse
uttreden
Artikkelside
utposing
,
utposning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å pose(s) ut
noe utpost, pose
Eksempel
utposinger
i huden
Artikkelside
underst
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
egentlig
superlativ
av
under
(
2
II)
;
jamfør
undre
(
1
I)
Betydning og bruk
lavest, nederst, lengst inne
Eksempel
det
underste
laget av huden
;
papiret er, ligger
underst
i bunken
Artikkelside
tørke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurka
, av
tørr
Betydning og bruk
gjøre tørr
;
jamfør
tørre
(
1
I)
Eksempel
tørke
korn, tøy, håret
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
tørket
kjøtt, fisk, frukt
;
sola
tørker
ut huden
;
én vasker (opp) og én
tørker
fjerne (med klut
eller lignende
)
Eksempel
tørke
støv
;
tørke
(vekk) tårene
;
tørke
(smulene) av bordet
;
tørke
opp vannet
i overført betydning
:
tørke
av seg fliret
–
slutte å flire
bli tørr
Eksempel
tøyet
tørker
fort i vinden
;
malingen
tørker
sent
;
bekken
tørker
inn, ut om sommeren
Faste uttrykk
tørke over
vaske (gulvet, benken) lett
Artikkelside
tørre
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tørke
(
2
II
, 1)
Eksempel
tørre
håret
;
sola
tørrer
ut huden
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100