Bokmålsordboka
blemme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en blemme | blemmen | blemmer | blemmene |
hunkjønn | ei/en blemme | blemma |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en blemme | blemmen | blemmer | blemmene |
hunkjønn | ei/en blemme | blemma |