Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

domfelle

verb

Opphav

av dom (1 og felle (3

Betydning og bruk

avsi dom (1, 1) over;
dømme skyldig
Eksempel
  • domfelle for uforsvarlig omgang med skytevåpen
  • brukt som substantiv
    • domfelte over den kriminelle lavalder

delinkvent

substantiv hankjønn

Opphav

av latin delinquere ‘forse seg’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for forbryter eller lovbryter;
skyldig person

beskylde

verb

Opphav

fra tysk; av skyld (1

Betydning og bruk

anklage (2, 2), påstå skyldig
Eksempel
  • beskylde noen for å være noe;
  • ingen kan beskylde henne for å være lat;
  • bli beskyldt for underslag

begå

verb

Uttale

begåˊ

Opphav

fra lavtysk ‘gå hen til’

Betydning og bruk

gjøre seg skyldig i;
utøve;
utføre
Eksempel
  • begå selvmord;
  • begå en dumhet;
  • folk som begår straffbare handlinger;
  • rusavhengige som begår kriminalitet;
  • hun begikk den feilen at hun stolte på ham

bedrive

verb

Uttale

bedriˊve

Opphav

fra lavtysk; jamfør drive (3

Betydning og bruk

holde på med;
utføre;
foreta seg;
gjøre seg skyldig i
Eksempel
  • hva har du bedrevet i det siste?
  • bedrive politikk;
  • bedrive ulovligheter;
  • bedrive grov svindel

bedrageri

substantiv intetkjønn

Uttale

bedrageriˊ

Opphav

av bedra

Betydning og bruk

det å narre penger fra noen under falske forutsetninger;
Eksempel
  • gjøre seg skyldig i bedrageri

assuransesvik

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli funnet skyldig i assuransesvik