Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

økumenisk

adjektiv

Opphav

gresk oikumenikos ‘som gjelder den bebodde verden’

Betydning og bruk

  1. som gjelder hele den kristne verden
  2. som gjelder samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene

Faste uttrykk

  • økumenisk bevegelse
    bevegelse som tar sikte på å samle kristne kirkesamfunn om det de har felles
  • økumenisk konsil
    kirkemøte der hele kristenheten er representert
  • økumenisk patriark
    overhode for en av de gresk-ortodokse kirkeavdelinger
Artikkelside

økumene

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk oikumene ‘den bebodde verden’

Betydning og bruk

kristenheten, det kristne fellesskap mellom de ulike kirkesamfunn
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

urkristendom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kristendomsform i Det nye testamente og i de første kristne menigheter
Artikkelside

tro 2, tru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt trú femininum; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve, sveve i den tro at alt er i orden;
    • la en bli i den troen
  2. tiltro, tillit (til noe(n))
    Eksempel
    • ha god, dårlig tro på noe(n);
    • miste troen på at noe skal lykkes;
    • tiltro
  3. religiøs overbevisning, religion
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på forfedrenes ånder;
    • være sterk, svak i troen
    • også i overført betydning, for eksempel om politisk overbevisning:
      • enhver blir salig i sin tro;
      • overtro, gudetro, åndetro
  4. troskap, i forbindelsen
    Eksempel
    • love noe på tro og ære
  5. foreldet i forbindelsen
    Eksempel
    • min tro – sannelig

Faste uttrykk

  • i god tru
    (handle, gjøre noe) uten å kjenne til situasjonen virkelig er
Artikkelside

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro, særlig den kristne
Eksempel
  • den apostoliske trosbekjennelsen
Artikkelside

teosofi

substantiv hankjønn

Opphav

se -sofi

Betydning og bruk

panteistisk tankeretning (bygd på buddhistiske og kristne forestillinger)
Artikkelside

stigma, stigme

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk ‘stikk, (brenne)merke’

Betydning og bruk

  1. sårmerke, særlig om Kristi sårmerker og lignende merker som kan oppstå hos lidenskapelig fromme kristne
  2. brennemerke (1, mindreverdsstempel
Artikkelside

skriftprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

prinsipp om at Bibelen er den eneste rettesnor for den kristne tro, særlig hevdet av protestantismen
Artikkelside

sakrament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av sacrare ‘hellige, innvie’

Betydning og bruk

hellig, rituell handling, nådemiddel som etter den kristne lære er innstiftet av Kristus, for eksempel dåp og nattverd
Artikkelside
Side 5 av 6