Bokmålsordboka
stigma, stigme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stigma | stigmaet | stigmastigmaer | stigmaene |
| et stigme | stigmet | stigmer | stigmastigmene |
Opphav
fra gresk ‘stikk, (brenne)merke’Betydning og bruk
- sårmerke, særlig brukt om Kristi sårmerker
- i overført betydning: trekk som gir dårlig status;
Eksempel
- det er et stigma å være fattig i Norge