Bokmålsordboka
brennemerke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brennemerke | brennemerker | brennemerka | har brennemerka | brennemerk! |
| brennemerket | har brennemerket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brennemerka + substantiv | brennemerka + substantiv | den/det brennemerka + substantiv | brennemerka + substantiv | brennemerkende |
| brennemerket + substantiv | brennemerket + substantiv | den/det brennemerkede + substantiv | brennemerkede + substantiv | |
| den/det brennemerkete + substantiv | brennemerkete + substantiv | |||
Opphav
jamfør merke (2Betydning og bruk
- sette brennemerke (1 på;
Eksempel
- han ble slått, sparket og brennemerket med sigaretter;
- under slaveriet ble slaver brennemerket
- i overført betydning: sette vanærende stempel på noens navn eller rykte;
Eksempel
- bli brennemerket for livet;
- holdninger som brennemerket en hel minoritet