Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

våke, vake 2

verb

Opphav

norrønt vaka; jamfør vake (3

Betydning og bruk

  1. ikke (få) sove;
    være, holde seg våken
    Eksempel
    • våke natt etter natt;
    • våke overpasse på for å verne eller lignende;
    • våke over en døende;
    • våke over rettighetene sine
  2. i bibelspråk:
    Eksempel
    • våk og be!

garnere

verb

Opphav

fra fransk ‘forsyne’, opprinnelig germansk; beslektet med verne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en kjole garnert med pyntebånd;
  • en stek garnert med grønnsaker

plantevern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å verne kulturplanter mot skadedyr og ugress

ørebeskytter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i flertall
  1. innretning til å spenne på hodet med dekke for ørene til vern mot støy
  2. bredt bånd eller klaffer til å verne ørene mot kulde

vokte

verb

Opphav

norrønt vakta; av vakt (1

Betydning og bruk

  1. holde vakt over, passe på, ha tilsyn med, verne
    Eksempel
    • vokte inngangen;
    • vokte noen mot farer
  2. refleksivt: ta seg i akt, passe seg
    Eksempel
    • vokte seg for hva en sier;
    • det skal jeg vokte meg vel for;
    • vokt Dem for hunden!

Faste uttrykk

  • vakte på
    passe på, holde øye med

verneskog, verneskau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skog som en planter eller sparer for at den skal verne annen skog

vernesko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(kraftig) sko som skal verne mot skader
Eksempel
  • anleggsarbeidere bør bruke vernesko

vernehytte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

førerhytte på kjøretøy som skal verne mot ulykker

vernedyktig

adjektiv

Betydning og bruk

i stand til å verne noe (med våpen)

vernebøyle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyle som skal verne mot skader og ulykker
Eksempel
  • motorsager med påbudt vernebøyle