Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

skinn-

i sammensetning

Opphav

av skinn (2 (2)

Betydning og bruk

i sammensetninger: noe som bare er tilsynelatende, for syns skyld

skinndemokrati

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilsynelatende demokrati

skinnsyk, skinnsjuk

adjektiv

Opphav

av skinn- egentlig ‘tilsynelatende syk’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skinnsyke naboer

skinnbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevis som bare tilsynelatende beviser noe

paradoks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk av para og doxa ‘mening, lære’

Betydning og bruk

(tilsynelatende) selvmotsigende påstand, formulering som ved nærmere ettertanke viser seg å inneholde en (viss) sannhet
Eksempel
  • ‘evig eies kun det tapte’ er et paradoks

fiksstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter latin stella fixa

Betydning og bruk

eldre betegnelse for stjerne som tilsynelatende ikke forandrer posisjon i forhold til andre stjerner;
til forskjell fra planet (1) og vandrestjerne

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral

aberrasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aberasjoˊn

Opphav

av latin aberrare ‘vike av’

Betydning og bruk

  1. i astronomi: tilsynelatende endring i en stjernes posisjon på grunn av lysets og jordas bevegelse
  2. forskjell mellom en gjenstand og det bildet en får av gjenstanden når lysstrålene fra den brytes gjennom en linse (3)
  3. i biologi: unormal endring i et kromosom under celledeling